publicerad: 2015
kompledighet
komp|led·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ kompledig
| Singular | |
|---|---|
| en kompledighet | obestämd form |
| en kompledighets | obestämd form genitiv |
| kompledigheten | bestämd form |
| kompledighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompledigheter | obestämd form |
| kompledigheters | obestämd form genitiv |
| kompledigheterna | bestämd form |
| kompledigheternas | bestämd form genitiv |


