publicerad: 2015
komplexitet
kom·plex·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er 1komplex
| Singular | |
|---|---|
| en komplexitet | obestämd form |
| en komplexitets | obestämd form genitiv |
| komplexiteten | bestämd form |
| komplexitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| komplexiteter | obestämd form |
| komplexiteters | obestämd form genitiv |
| komplexiteterna | bestämd form |
| komplexiteternas | bestämd form genitiv |


