publicerad: 2015
kompott
kom·pott
[‑påt´]
substantiv
~en ~er • maträtt av inkokt frukt
| Singular | |
|---|---|
| en kompott | obestämd form |
| en kompotts | obestämd form genitiv |
| kompotten | bestämd form |
| kompottens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompotter | obestämd form |
| kompotters | obestämd form genitiv |
| kompotterna | bestämd form |
| kompotternas | bestämd form genitiv |


