publicerad: 2015
konstkritiker
konst|krit·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ konstkritik
| Singular | |
|---|---|
| en konstkritiker | obestämd form |
| en konstkritikers | obestämd form genitiv |
| konstkritikern | bestämd form |
| konstkritikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konstkritiker | obestämd form |
| konstkritikers | obestämd form genitiv |
| konstkritikerna | bestämd form |
| konstkritikernas | bestämd form genitiv |


