publicerad: 2015
konstmusiker
konst|mus·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ konstmusik
Singular | |
---|---|
en konstmusiker | obestämd form |
en konstmusikers | obestämd form genitiv |
konstmusikern | bestämd form |
konstmusikerns | bestämd form genitiv |
Plural | |
konstmusiker | obestämd form |
konstmusikers | obestämd form genitiv |
konstmusikerna | bestämd form |
konstmusikernas | bestämd form genitiv |