publicerad: 2015
konsultläkare
kon·sult|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna konsult läkare
| Singular | |
|---|---|
| en konsultläkare | obestämd form |
| en konsultläkares | obestämd form genitiv |
| konsultläkaren | bestämd form |
| konsultläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konsultläkare | obestämd form |
| konsultläkares | obestämd form genitiv |
| konsultläkarna | bestämd form |
| konsultläkarnas | bestämd form genitiv |


