publicerad: 2015
konversation
kon·vers·at·ion
substantiv
~en ~er • samtal; till konversera
| Singular | |
|---|---|
| en konversation | obestämd form |
| en konversations | obestämd form genitiv |
| konversationen | bestämd form |
| konversationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konversationer | obestämd form |
| konversationers | obestämd form genitiv |
| konversationerna | bestämd form |
| konversationernas | bestämd form genitiv |


