publicerad: 2015
konversatör
kon·vers·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • till konversera
| Singular | |
|---|---|
| en konversatör | obestämd form |
| en konversatörs | obestämd form genitiv |
| konversatören | bestämd form |
| konversatörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konversatörer | obestämd form |
| konversatörers | obestämd form genitiv |
| konversatörerna | bestämd form |
| konversatörernas | bestämd form genitiv |


