publicerad: 2015
konvexitet
kon·vex·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • utbuktning, kupighet
| Singular | |
|---|---|
| en konvexitet | obestämd form |
| en konvexitets | obestämd form genitiv |
| konvexiteten | bestämd form |
| konvexitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konvexiteter | obestämd form |
| konvexiteters | obestämd form genitiv |
| konvexiteterna | bestämd form |
| konvexiteternas | bestämd form genitiv |


