publicerad: 2015
konvexitet
kon·vex·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • utbuktning, kupighet
Singular | |
---|---|
en konvexitet | obestämd form |
en konvexitets | obestämd form genitiv |
konvexiteten | bestämd form |
konvexitetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
konvexiteter | obestämd form |
konvexiteters | obestämd form genitiv |
konvexiteterna | bestämd form |
konvexiteternas | bestämd form genitiv |