publicerad: 2015
kornett
korn·ett
[‑et´]
substantiv
~en ~er • ett blåsinstrument
| Singular | |
|---|---|
| en kornett | obestämd form |
| en kornetts | obestämd form genitiv |
| kornetten | bestämd form |
| kornettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kornetter | obestämd form |
| kornetters | obestämd form genitiv |
| kornetterna | bestämd form |
| kornetternas | bestämd form genitiv |


