publicerad: 2015
kortege
kortege
[korte´∫ el. kortä´∫]
substantiv
~n [‑en]; pl. ~r [‑er] • ridande el. åkande festtåg
| Singular | |
|---|---|
| en kortege | obestämd form |
| en korteges | obestämd form genitiv |
| kortegen | bestämd form |
| kortegens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| korteger | obestämd form |
| kortegers | obestämd form genitiv |
| kortegerna | bestämd form |
| kortegernas | bestämd form genitiv |


