publicerad: 2015
korthus
kort|hus
substantiv
~et; pl. ~ • till 2kort; falla ihop som ett korthus falla ihop totalt och snabbt
Singular | |
---|---|
ett korthus | obestämd form |
ett korthus | obestämd form genitiv |
korthuset | bestämd form |
korthusets | bestämd form genitiv |
Plural | |
korthus | obestämd form |
korthus | obestämd form genitiv |
korthusen | bestämd form |
korthusens | bestämd form genitiv |