publicerad: 2015
koskötare
ko|sköt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑skötarna ko skötare
| Singular | |
|---|---|
| en koskötare | obestämd form |
| en koskötares | obestämd form genitiv |
| koskötaren | bestämd form |
| koskötarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| koskötare | obestämd form |
| koskötares | obestämd form genitiv |
| koskötarna | bestämd form |
| koskötarnas | bestämd form genitiv |


