publicerad: 2015
kosmopolit
kosmo·pol·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • världsmedborgare; rotlös person
| Singular | |
|---|---|
| en kosmopolit | obestämd form |
| en kosmopolits | obestämd form genitiv |
| kosmopoliten | bestämd form |
| kosmopolitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kosmopoliter | obestämd form |
| kosmopoliters | obestämd form genitiv |
| kosmopoliterna | bestämd form |
| kosmopoliternas | bestämd form genitiv |


