publicerad: 2015
krigsherre
krigs|herre
substantiv
~n ‑herrar • krigsherrarna i Afghanistan
| Singular | |
|---|---|
| en krigsherre | obestämd form |
| en krigsherres | obestämd form genitiv |
| krigsherren | bestämd form |
| krigsherrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krigsherrar | obestämd form |
| krigsherrars | obestämd form genitiv |
| krigsherrarna | bestämd form |
| krigsherrarnas | bestämd form genitiv |


