publicerad: 2015
krigskabinett
krigs|kab·in·ett
substantiv
~et; pl. ~ • till kabinett 3 krig
| Singular | |
|---|---|
| ett krigskabinett | obestämd form |
| ett krigskabinetts | obestämd form genitiv |
| krigskabinettet | bestämd form |
| krigskabinettets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krigskabinett | obestämd form |
| krigskabinetts | obestämd form genitiv |
| krigskabinetten | bestämd form |
| krigskabinettens | bestämd form genitiv |


