publicerad: 2015
krom
krom
[krå´m]
substantiv
~et el. ~en • en metall
| Singular | |
|---|---|
| ett krom (en krom) | obestämd form |
| ett kroms (en kroms) | obestämd form genitiv |
| kromet (kromen) | bestämd form |
| kromets (kromens) | bestämd form genitiv |


