publicerad: 2015
kulturfenomen
kult·ur|feno·men
substantiv
~et; pl. ~ kultur 1 fenomen 1
| Singular | |
|---|---|
| ett kulturfenomen | obestämd form |
| ett kulturfenomens | obestämd form genitiv |
| kulturfenomenet | bestämd form |
| kulturfenomenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kulturfenomen | obestämd form |
| kulturfenomens | obestämd form genitiv |
| kulturfenomenen | bestämd form |
| kulturfenomenens | bestämd form genitiv |


