publicerad: 2015
kuslighet
kus·lig·het
substantiv
~en ~er kuslig
| Singular | |
|---|---|
| en kuslighet | obestämd form |
| en kuslighets | obestämd form genitiv |
| kusligheten | bestämd form |
| kuslighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kusligheter | obestämd form |
| kusligheters | obestämd form genitiv |
| kusligheterna | bestämd form |
| kusligheternas | bestämd form genitiv |


