publicerad: 2015
kutym
kut·ym
[‑y´m]
substantiv
~en ~er • sed, sedvänja, bruk
| Singular | |
|---|---|
| en kutym | obestämd form |
| en kutyms | obestämd form genitiv |
| kutymen | bestämd form |
| kutymens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kutymer | obestämd form |
| kutymers | obestämd form genitiv |
| kutymerna | bestämd form |
| kutymernas | bestämd form genitiv |


