publicerad: 2015
kvidan
kvid·an
substantiv; best. ~; i pl. används kvidanden • ⟨åld.⟩ en kvidan
| Singular | |
|---|---|
| en kvidan | obestämd form |
| en kvidans | obestämd form genitiv |
| kvidan | bestämd form |
| kvidans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kvidanden | obestämd form |
| kvidandens | obestämd form genitiv |
| kvidandena | bestämd form |
| kvidandenas | bestämd form genitiv |


