publicerad: 2015
kypert
kyp·ert
[çy´p‑]
substantiv
~en ~ar • en vävnad med diagonal randning
| Singular | |
|---|---|
| en kypert | obestämd form |
| en kyperts | obestämd form genitiv |
| kyperten | bestämd form |
| kypertens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kypertar | obestämd form |
| kypertars | obestämd form genitiv |
| kypertarna | bestämd form |
| kypertarnas | bestämd form genitiv |


