publicerad: 2015
kyrka
kyrka
substantiv
~n kyrkor • kyrkobyggnad; kyrkan organisationen för kristendomen – I sammansättn. kyrk-, kyrko-.
| Singular | |
|---|---|
| en kyrka | obestämd form |
| en kyrkas | obestämd form genitiv |
| kyrkan | bestämd form |
| kyrkans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kyrkor | obestämd form |
| kyrkors | obestämd form genitiv |
| kyrkorna | bestämd form |
| kyrkornas | bestämd form genitiv |


