publicerad: 2015
kägel
kägel
[çä´gel]
substantiv
~n käglar 1 radavstånd i satt text2 kägelspel: spela kägel
| Singular | |
|---|---|
| en kägel | obestämd form |
| en kägels | obestämd form genitiv |
| kägeln | bestämd form |
| kägelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| käglar | obestämd form |
| käglars | obestämd form genitiv |
| käglarna | bestämd form |
| käglarnas | bestämd form genitiv |


