publicerad: 2015
källkritiker
käll|krit·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ källkritik
| Singular | |
|---|---|
| en källkritiker | obestämd form |
| en källkritikers | obestämd form genitiv |
| källkritikern | bestämd form |
| källkritikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| källkritiker | obestämd form |
| källkritikers | obestämd form genitiv |
| källkritikerna | bestämd form |
| källkritikernas | bestämd form genitiv |


