publicerad: 2015
känselbortfall
känsel|bort·fall
substantiv
~et; pl. ~ känsel bortfall
| Singular | |
|---|---|
| ett känselbortfall | obestämd form |
| ett känselbortfalls | obestämd form genitiv |
| känselbortfallet | bestämd form |
| känselbortfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| känselbortfall | obestämd form |
| känselbortfalls | obestämd form genitiv |
| känselbortfallen | bestämd form |
| känselbortfallens | bestämd form genitiv |


