publicerad: 2015
könsbalans
köns|bal·ans
substantiv
~en ~er • till balans 2 kön
| Singular | |
|---|---|
| en könsbalans | obestämd form |
| en könsbalans | obestämd form genitiv |
| könsbalansen | bestämd form |
| könsbalansens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| könsbalanser | obestämd form |
| könsbalansers | obestämd form genitiv |
| könsbalanserna | bestämd form |
| könsbalansernas | bestämd form genitiv |


