publicerad: 2015
lakej
lak·ej
[lakej´]
substantiv
~en ~er • livréklädd betjänt; bildl. hantlangare, eftersägare
| Singular | |
|---|---|
| en lakej | obestämd form |
| en lakejs | obestämd form genitiv |
| lakejen | bestämd form |
| lakejens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lakejer | obestämd form |
| lakejers | obestämd form genitiv |
| lakejerna | bestämd form |
| lakejernas | bestämd form genitiv |


