publicerad: 2015
lantgreve
lant|greve
substantiv
~n ‑grevar • särsk. i Tyskland i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en lantgreve | obestämd form |
| en lantgreves | obestämd form genitiv |
| lantgreven | bestämd form |
| lantgrevens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lantgrevar | obestämd form |
| lantgrevars | obestämd form genitiv |
| lantgrevarna | bestämd form |
| lantgrevarnas | bestämd form genitiv |


