publicerad: 2015
laryngit
lar·yng·it
[‑yŋgi´t]
substantiv
~en ~er • inflammation i struphuvudet
| Singular | |
|---|---|
| en laryngit | obestämd form |
| en laryngits | obestämd form genitiv |
| laryngiten | bestämd form |
| laryngitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| laryngiter | obestämd form |
| laryngiters | obestämd form genitiv |
| laryngiterna | bestämd form |
| laryngiternas | bestämd form genitiv |


