publicerad: 2015
lektorat
lekt·or·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • lektorsbefattning
| Singular | |
|---|---|
| ett lektorat | obestämd form |
| ett lektorats | obestämd form genitiv |
| lektoratet | bestämd form |
| lektoratets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lektorat | obestämd form |
| lektorats | obestämd form genitiv |
| lektoraten | bestämd form |
| lektoratens | bestämd form genitiv |


