publicerad: 2015
lortighet
lort·ig·het
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ lortig
| Singular | |
|---|---|
| en lortighet | obestämd form |
| en lortighets | obestämd form genitiv |
| lortigheten | bestämd form |
| lortighetens | bestämd form genitiv |


