publicerad: 2015
lustbarhet
lust·bar·het
substantiv
~en ~er • ⟨ngt åld.⟩ förlustelse, nöje, nöjestillställning
| Singular | |
|---|---|
| en lustbarhet | obestämd form |
| en lustbarhets | obestämd form genitiv |
| lustbarheten | bestämd form |
| lustbarhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lustbarheter | obestämd form |
| lustbarheters | obestämd form genitiv |
| lustbarheterna | bestämd form |
| lustbarheternas | bestämd form genitiv |


