publicerad: 2015
länsherre
läns|herre
substantiv
~n ‑herrar • i äldre tid; till län 2
| Singular | |
|---|---|
| en länsherre | obestämd form |
| en länsherres | obestämd form genitiv |
| länsherren | bestämd form |
| länsherrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| länsherrar | obestämd form |
| länsherrars | obestämd form genitiv |
| länsherrarna | bestämd form |
| länsherrarnas | bestämd form genitiv |


