publicerad: 2015
lärarvikarie
lär·ar|vik·arie
substantiv
~n ~r lärare vikarie
| Singular | |
|---|---|
| en lärarvikarie | obestämd form |
| en lärarvikaries | obestämd form genitiv |
| lärarvikarien | bestämd form |
| lärarvikariens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lärarvikarier | obestämd form |
| lärarvikariers | obestämd form genitiv |
| lärarvikarierna | bestämd form |
| lärarvikariernas | bestämd form genitiv |


