publicerad: 2015
lön
lön
substantiv
~en ~er • ersättning för arbete; lön för mödan utbyte äv. i annat än pengar av utfört arbete – I sammansättn. lön, löne-.
| Singular | |
|---|---|
| en lön | obestämd form |
| en löns | obestämd form genitiv |
| lönen | bestämd form |
| lönens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| löner | obestämd form |
| löners | obestämd form genitiv |
| lönerna | bestämd form |
| lönernas | bestämd form genitiv |


