publicerad: 2015
magiker
mag·ik·er
[ma´g‑]
substantiv
~n; pl. ~ • trollkarl
| Singular | |
|---|---|
| en magiker | obestämd form |
| en magikers | obestämd form genitiv |
| magikern | bestämd form |
| magikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| magiker | obestämd form |
| magikers | obestämd form genitiv |
| magikerna | bestämd form |
| magikernas | bestämd form genitiv |


