publicerad: 2015
maktinstrument
makt|in·stru·ment
substantiv
~et; pl. ~ • till instrument 2 makt 1
| Singular | |
|---|---|
| ett maktinstrument | obestämd form |
| ett maktinstruments | obestämd form genitiv |
| maktinstrumentet | bestämd form |
| maktinstrumentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maktinstrument | obestämd form |
| maktinstruments | obestämd form genitiv |
| maktinstrumenten | bestämd form |
| maktinstrumentens | bestämd form genitiv |


