publicerad: 2015
maktspråk
makt|språk
substantiv
~et; pl. ~ • maktfullkomligt el. hotfullt språk
| Singular | |
|---|---|
| ett maktspråk | obestämd form |
| ett maktspråks | obestämd form genitiv |
| maktspråket | bestämd form |
| maktspråkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maktspråk | obestämd form |
| maktspråks | obestämd form genitiv |
| maktspråken | bestämd form |
| maktspråkens | bestämd form genitiv |


