publicerad: 2015
maktutövare
makt|ut·öv·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑utövarna makt 1 utövare
| Singular | |
|---|---|
| en maktutövare | obestämd form |
| en maktutövares | obestämd form genitiv |
| maktutövaren | bestämd form |
| maktutövarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maktutövare | obestämd form |
| maktutövares | obestämd form genitiv |
| maktutövarna | bestämd form |
| maktutövarnas | bestämd form genitiv |


