publicerad: 2015
manbarhetsrit
man·bar·hets|rit
substantiv
~en ~er • i vissa kulturer
| Singular | |
|---|---|
| en manbarhetsrit | obestämd form |
| en manbarhetsrits | obestämd form genitiv |
| manbarhetsriten | bestämd form |
| manbarhetsritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| manbarhetsriter | obestämd form |
| manbarhetsriters | obestämd form genitiv |
| manbarhetsriterna | bestämd form |
| manbarhetsriternas | bestämd form genitiv |


