publicerad: 2015
mastodont
mast·odont
[‑odån´t]
substantiv
~en ~er • ett utdött elefantdjur; koloss, bjässe; i sammansättn. stor-, jätte-
| Singular | |
|---|---|
| en mastodont | obestämd form |
| en mastodonts | obestämd form genitiv |
| mastodonten | bestämd form |
| mastodontens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mastodonter | obestämd form |
| mastodonters | obestämd form genitiv |
| mastodonterna | bestämd form |
| mastodonternas | bestämd form genitiv |


