publicerad: 2015
matador
mat·ad·or
[‑å´r]
substantiv
~en ~er • främsta tjurfäktare; bildl. framstående person
| Singular | |
|---|---|
| en matador | obestämd form |
| en matadors | obestämd form genitiv |
| matadoren | bestämd form |
| matadorens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| matadorer | obestämd form |
| matadorers | obestämd form genitiv |
| matadorerna | bestämd form |
| matadorernas | bestämd form genitiv |


