publicerad: 2015
matematiker
matem·at·ik·er
[‑a´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ matematik
| Singular | |
|---|---|
| en matematiker | obestämd form |
| en matematikers | obestämd form genitiv |
| matematikern | bestämd form |
| matematikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| matematiker | obestämd form |
| matematikers | obestämd form genitiv |
| matematikerna | bestämd form |
| matematikernas | bestämd form genitiv |


