publicerad: 2015
materialitet
materi·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • materiell form av ngt abstrakt
| Singular | |
|---|---|
| en materialitet | obestämd form |
| en materialitets | obestämd form genitiv |
| materialiteten | bestämd form |
| materialitetens | bestämd form genitiv |


