publicerad: 2015
menedare
men|ed·are
[me`n‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑edarna mened
| Singular | |
|---|---|
| en menedare | obestämd form |
| en menedares | obestämd form genitiv |
| menedaren | bestämd form |
| menedarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| menedare | obestämd form |
| menedares | obestämd form genitiv |
| menedarna | bestämd form |
| menedarnas | bestämd form genitiv |


