publicerad: 2015
mimiker
mim·ik·er
[mi´m‑]
substantiv
~n; pl. ~ mimik
| Singular | |
|---|---|
| en mimiker | obestämd form |
| en mimikers | obestämd form genitiv |
| mimikern | bestämd form |
| mimikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mimiker | obestämd form |
| mimikers | obestämd form genitiv |
| mimikerna | bestämd form |
| mimikernas | bestämd form genitiv |


