publicerad: 2015
ministerstyre
min·ister|styre
substantiv
~t ~n • otillåtet direkt ingripande av minister i t.ex. ett statligt verks angelägenheter; till styre 2
| Singular | |
|---|---|
| ett ministerstyre | obestämd form |
| ett ministerstyres | obestämd form genitiv |
| ministerstyret | bestämd form |
| ministerstyrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ministerstyren | obestämd form |
| ministerstyrens | obestämd form genitiv |
| ministerstyrena | bestämd form |
| ministerstyrenas | bestämd form genitiv |


