publicerad: 2015
minus
2min·us
[mi´n‑]
substantiv
~et; pl. ~ • minustecken; brist, underskott; köldgrader
| Singular | |
|---|---|
| ett minus | obestämd form |
| ett minus | obestämd form genitiv |
| minuset | bestämd form |
| minusets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| minus | obestämd form |
| minus | obestämd form genitiv |
| minusen | bestämd form |
| minusens | bestämd form genitiv |


