publicerad: 2015
misshällighet
miss|häll·ig·het
substantiv
~en ~er • osämja, tvist, stridighet
| Singular | |
|---|---|
| en misshällighet | obestämd form |
| en misshällighets | obestämd form genitiv |
| misshälligheten | bestämd form |
| misshällighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| misshälligheter | obestämd form |
| misshälligheters | obestämd form genitiv |
| misshälligheterna | bestämd form |
| misshälligheternas | bestämd form genitiv |


